QUAJE KATARRE A QUAJE BEKIM - Edlira Jorgji Doko
![](https://static.wixstatic.com/media/9188e2_49ce3a26d01743e7bb3d1f5471d7143e~mv2.jpg/v1/fill/w_617,h_580,al_c,q_80,enc_auto/9188e2_49ce3a26d01743e7bb3d1f5471d7143e~mv2.jpg)
Kam pare burra te mocem te thyhen si valet e detit ne stuhi.
Kam gra te vogla te rrembejne bregun e te gerthasin per liri.
Kam pare burra te medhenj te behen te pa rendesishem.
Kam pare gra te vogla te quhen gjigandet e kohes.
- fragment
-.-
Para se te flasesh per mua
sigurohu:
Mos e ke blere shkollen,
Mos ke bere padrejtesi,
Mos ke vrare ndonje Zot,
Mos ke peshtyre mbi varre
Mos ke shkelur lule
Mos ke hyre ne hak familjes
Mos ke shitur shpirtin.
Para se te flasesh per mua,
shiko ndergjegjen mos e ke me kufoma.
Te gjitha keto kiji parasysh kur flet me mua,
shto edhe ndonje vyrtyt tendin, te mesoj me shume.
Para se te flasesh per mua sigurohu te jesh
mbi te gjitha njeri,
se une vuaj nga vite te gjej njeriun brenda njeriut.
Ku nuk shkova, ku nuk trokita,
ku nuk u vrava, e ku nuk u ngrita,
nga burrat e mencur, tek grate e vogla,
obobo, sa me dhembi koka!
Ku nuk luta, e ku nuk vdiqa,
ku nuk ndenja, e ku nuk ika,
nuk gjeta meshire, as piramida:
Vetem te luftosh, - me tha perendia!
Sa fala? Sa te duash!
Sa u treguan pa fytyre? nje lukuni yjesh!
Prap une, mekatare pa mekat vazhdoj te besoj
vazhdoj te fal emra me ngjyre ari
emra me kolltuk prek ajri,
vazhdoj te degjoj shiun nen strehe si bie
boren ne mal si rrukulliset
hapat e nates si zbardhen
faqet e dites nga vesa si lahen.
Degjoj cicerimat e vonuara
krahet e vjeshtes renduar
trandafila me petale pa ngjyra
dhe dashurine te dashuruar.
Para se te flasesh per mua, pa me njohur
pa ditur ku me pikon catia, ku me dhemb jeta
sigurohu te shkosh ne nje vend te shenjte,
ndize nje qiri a ulu ne gjynje e falu;
ah, jo per mua, per ty, per veten tende
te gjesh engjellin qe ke vdekur.
Ah jo per mua, per ty, per veten tende
se une do jem gjithmone ne beteje
quaje si te duash, katarre o bekim
por kete fat me dhuruan perendite!
- fragment